Anniken og Steins slektssider - Person Sheet
Anniken og Steins slektssider - Person Sheet
NameNils Rasmus Hansen Rafn 
, Half 3C7R
, Half 3C7RBirth27 Jan 1690, Røkenes gård, Trondenes
Death3 Dec 1767, Røkenes gård, Trondenes
FatherHans Rasmussen Rafn (1646-1710)
MotherJohanna Nilsdatter Hveding (1667-1710)
Notes for Nils Rasmus Hansen Rafn
2. ledd Nils Hansen Rafn
Se 6. artikkel del 2 i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer. Stamfarens yngste sønn, Nils Hansen Rafn, født på Røkenes 27. januar 1690, død 3. desember 1767. Han overtok gården og bedriften etter faren, og var en meget duelig og driftig mann, som etterlot seg en stor formue. Det var Nils Rafn som sammen med broren, Rasmus, og sorenskriver Pofel Egedes barn, ble informert av student Peder Schjelderup fra Hamarøy. Rasmus Rafn, Nils Rafn og grønlandsprofeten Hans Egede var således barndomskamerater.
Nils Rafn var også skipper, og reiste regelmessig til Bergen. I 1737 berettes at Nils Rafn var en av de få skippere som var i Somds tinglag. Han skulle overta menighetens tarv og beste ved å seile til Bergen med deres fisk og tran. På en av sine reiser til Bergen (noen påstår England) hadde han med seg en av kirkeklokkene til Trondenes kirke. Klokken skulle til Holland for å omstøpes der. Da Nils Rafn ikke hadde klokken med seg nordover samme år, kom det i omløp et rykte om at han hadde solgt den, for det var så meget sølv i den at han gjorde seg rik på det. Han svarte ikke på bakvaskelsen, som hadde vunnet tiltro hos mange folk i bygden, og da han neste år hadde klokken med seg nordover, ble han tilbudt å kunne be om en særlig gunstbevisning for den tort han led ved ryktet og den tjeneste han gjorde kirken ved å føre klokken frem og tilbake. Nils Rafn ba da om et begravelsessted i kirken for seg og sin familie, og det fikk han. Nils Rafn og hans hustru ble innsatt her i 1767-1768.
Dette står nærmere omtalt i den originale artikkelserien som gikk i Harstad Tidende og Ofoten Folkeblad i 1933. Du finner faksimile av artiklene fra Harstad Tidende ved å klikke her, og kan lett manøvrere mellom de tilsammen 20 delartiklene.
Her i krypten lå de lenge, til sist sammen med 16 av sine nærmeste. I en alternisje, bak en trevegg på venstre side av kordøren, lå gravnisjen med i alt 18 kister.
Platten med Niels Rafns navn sto på treveggen som dekket krypten til ca 1930: «Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». Her leser vi også navnene Burchard, Dass og Schelderup. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)
I alternisjen hvor de 18 kistene lå, er det slått opp en minneplate utskåret i tre. Teksten på platen er (såvidt kan tydes) «M.L. Burchard -M.L. Daß - M.J. Schelderup / Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». På veggen i krypten henger et bilde med tre bibelske personer, og to stearinlys brenner der under gudstjenestene. Slik har Ravnene på en måte beholdt plassen sin inne i Trondenes kirke.
Krypten lå øverst i skipet, til venstre for alteret. (Fotos: Carsten Berg Høgenhoff)
I 1899 ble kistene flyttet ut på kirkegården. I dag ligger de alle begravd under en gullregn ved porten vest for kirken. På gravstenen - en rund gråstein - står teksten «Familien Rafn 1758-1803» hogget inn. Gullregnen er et yndet motiv for bryllupsbilder når den står i full blomst, og danner en vakker ramme om den gamle familiegraven.
Under siste restaurering av kirken i årene 1938-50 ble også de fleste døde som lå under gulvet i Trondenes kirke flyttet ut på kirkegården - det lå mange hundre skjeletter under kirkegulvet. Hvorvidt det lå noen av Ravn-slekten blant disse er uvisst - men i og med at Ravnene hadde egen alternisje i veggen, er det vel heller usannsynlig at noen lå under gulvet. Kirketjeneren i Trondenes kirke fortalte 3. august 1996 til Carsten Berg at de fleste av etterlevningene under gulvet var umerket og i dårlig forfatning. Noen kister finnes fremdeles i krypten under gulvet, men man kjenner bare identiteten til én som ligger der, en geistlig person.
Schjelderup er Nils Hansen Rafns kones pikenavn, Burchard er to av svigerdøtrenes slektsnavn (se 3. ledd, Hans Rafn og nedenfor i dette avsnittet), og Dass-navnet er velkjent for alle nordmenn fra presten og salmedikeren Petter Dass. Denne slektshistorien omfatter Schjelderup såvel som Burchard-slektene, men hvordan Dass-familien hører til her gjenstår å finne ut.
Jacob Parelius Rafn var gift med Sophie Amalie Burchard, en søster av Hans Rafns kone Johanna Margretehe Burhard (se 3. ledd Hans Rafn). Fra dette ekteskapet stammer Kulseng-familien som pr 1996 fortsatt eier Røkenes gård. Rafnung skriver at Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard hadde fem sønner og én datter - hvorav bare datteren ble gift. Dermed gikk Røkenes til henne, og gården ble fulgt av slektsnavnet Normann etter ektemannen, Søren Brønlund Normann. En sønnesønn av Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard, født i 1829 på Røsnes i Salten, arvet en sølvkanne med inskripsjonen «Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schelderup. Anno 1723». Rafnung skriver i sin artikkel i Harstad Tidende at Jacob Parelius Rafn kjøpte seg et gravsted i kirken ca 1759, og at han betalte 8 Rdl. for dette.
Røkenes gård
Et postkort med en akvarell av Karl Erik Harr, i salg i 1994, viser hovedinngangen til gården på Røkenes. På baksiden av kortet finner vi følgende opplysninger: «Hovedbygningen på Røkenes Gård antas å være oppført omkring 1750 av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at trønderske kirkebyggere som har hatt med reparasjon av Trondenes kirke å gjøre har utført arbeidet. Den stilrene fasaden er ca 20 m lang, med smårutede vinduer, og en praktfull rokokkoportal fører inn i huset. I storstuen er det vakre rokokkofyllingsdører, og den arkitektoniske plasseringen av dører, vinduer, bjelketaket og takhøyden gjør at rommetm virket overordentlig harmonisk.
Røkenes gård, 3. august 1996. Foran: Gjertrud Berg, f. Winnem. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)
I tillegg inneholder huset flere vakre rom, antikviteter og møbler som gir en innbydende og koselig atmosfære. De som pr 1996 eier og driver Røkenes Gård er niende generasjon, og kan føre slekten tilbake til 1670 som beboere på gården. Brukerne av Røkenes fikk gjestgiverbevilling med handel så tidlig som 1777, så gammel og god tradisjon føres videre.» Sommeren 1996 ble - i følge eierne - verdens nordligste golfbane, Harstad golfklubb, åpnet på Røkenes gård. Mot slutten av det 20. århundre finner vi green'er, en driving range og store, grønne sletter på de jordene Hans Rasmussen Rafn overtok mer enn 300 år tidligere.
Hans Rafnungs artikkel fra Harstad Tidende fortsetter:
Nils Hansen Rafn ble gift 1720 med Anne Cathrine Schjelderup, datter av Andreas Nilsen Schjelderup , sogneprest i Trondenes, og hustru Anne Hansdatter Nysted . (Rafnung kaller ham Anders Schjelderup, mens Alf-Inge Johnsen bruker navnet Andreas i Slekten Schjeldreup ). Anne Cathrine Schjelderup var født 9. desember 1685, død 1. desember 1767. Kun to dager etter døde hennes mann.
Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schjelderup hadde i alle fall fire barn:
• Johanna Rafn, født 1726
• Hans Rafn , født 1724
• Anders Rafn, født 1723
• Jacob Parelius Rafn, født 1728
Røkenes i Harstad
Hopp til: navigasjon, søk
Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Røkenes Gård kan skrive sin historie så langt tilbake som til folkevandringstida (år 400-600). Gården var i brukt i vikingtida og middelalderen og skal ha vært odelsgård i år 1300. Hovedbygningen, er i trønderstil fra 1750, stabburet noe eldre. Begge bygningene er fredet. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke. Driftsbygningen ble reist i 1899.
I 1673 kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann (1824-1905). Han hadde ingen barn og overdro sin del av gården i 1898 til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng (1874-1952). Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng (1901-1975), Sverre Kulseng (f. 1943) og Kristian Fredrik Kulseng (f. 1968).
Fra gammelt av har gården drevet med jektefart og handel av ulikt slag.
På 1700-tallet fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.
Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år 1400 kom navnet Røkenes. Men i dansketida ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter Svartedauden var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.
Røkenes Nedre
I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann (1822-1895) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.
I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til Skjærstad. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann (1863-1922), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august 1904, død 24. januar 1967).
Kilder
• Røkenes i Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
• Kulseng, Bodil: Røkenes i Trondenes – Skipperleie, handel, gjestgiveri og bondegård, Illustrert av Marit Bockelie. Hålogaland Historielag 1994.
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. 1956.
NewPP limit report Cached time: 20161209144045 Cache expiry: 86400 Dynamic content: false CPU time usage: 0.072 seconds Real time usage: 0.245 seconds Preprocessor visited node count: 267/1000000 Preprocessor generated node count: 2866/1000000 Post‐expand include size: 2724/2097152 bytes Template argument size: 605/2097152 bytes Highest expansion depth: 6/40 Expensive parser function count: 0/100 Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template) 100.00% 39.640 1 - -total 85.05% 33.713 4 - Mal:Thumb_høyre 12.51% 4.960 1 - Mal:F1 6.02% 2.388 1 - Mal:F0 Saved in parser cache with key wikidb-mw_:pcache:idhash:21773-0!*!0!!*!5!* and timestamp 20161209144045 and revision id 697257
Kategorier: GarderHarstad kommuneHandelsstederOlavsrosaF1
Se 6. artikkel del 2 i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer. Stamfarens yngste sønn, Nils Hansen Rafn, født på Røkenes 27. januar 1690, død 3. desember 1767. Han overtok gården og bedriften etter faren, og var en meget duelig og driftig mann, som etterlot seg en stor formue. Det var Nils Rafn som sammen med broren, Rasmus, og sorenskriver Pofel Egedes barn, ble informert av student Peder Schjelderup fra Hamarøy. Rasmus Rafn, Nils Rafn og grønlandsprofeten Hans Egede var således barndomskamerater.
Nils Rafn var også skipper, og reiste regelmessig til Bergen. I 1737 berettes at Nils Rafn var en av de få skippere som var i Somds tinglag. Han skulle overta menighetens tarv og beste ved å seile til Bergen med deres fisk og tran. På en av sine reiser til Bergen (noen påstår England) hadde han med seg en av kirkeklokkene til Trondenes kirke. Klokken skulle til Holland for å omstøpes der. Da Nils Rafn ikke hadde klokken med seg nordover samme år, kom det i omløp et rykte om at han hadde solgt den, for det var så meget sølv i den at han gjorde seg rik på det. Han svarte ikke på bakvaskelsen, som hadde vunnet tiltro hos mange folk i bygden, og da han neste år hadde klokken med seg nordover, ble han tilbudt å kunne be om en særlig gunstbevisning for den tort han led ved ryktet og den tjeneste han gjorde kirken ved å føre klokken frem og tilbake. Nils Rafn ba da om et begravelsessted i kirken for seg og sin familie, og det fikk han. Nils Rafn og hans hustru ble innsatt her i 1767-1768.
Dette står nærmere omtalt i den originale artikkelserien som gikk i Harstad Tidende og Ofoten Folkeblad i 1933. Du finner faksimile av artiklene fra Harstad Tidende ved å klikke her, og kan lett manøvrere mellom de tilsammen 20 delartiklene.
Her i krypten lå de lenge, til sist sammen med 16 av sine nærmeste. I en alternisje, bak en trevegg på venstre side av kordøren, lå gravnisjen med i alt 18 kister.
Platten med Niels Rafns navn sto på treveggen som dekket krypten til ca 1930: «Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». Her leser vi også navnene Burchard, Dass og Schelderup. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)
I alternisjen hvor de 18 kistene lå, er det slått opp en minneplate utskåret i tre. Teksten på platen er (såvidt kan tydes) «M.L. Burchard -M.L. Daß - M.J. Schelderup / Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». På veggen i krypten henger et bilde med tre bibelske personer, og to stearinlys brenner der under gudstjenestene. Slik har Ravnene på en måte beholdt plassen sin inne i Trondenes kirke.
Krypten lå øverst i skipet, til venstre for alteret. (Fotos: Carsten Berg Høgenhoff)
I 1899 ble kistene flyttet ut på kirkegården. I dag ligger de alle begravd under en gullregn ved porten vest for kirken. På gravstenen - en rund gråstein - står teksten «Familien Rafn 1758-1803» hogget inn. Gullregnen er et yndet motiv for bryllupsbilder når den står i full blomst, og danner en vakker ramme om den gamle familiegraven.
Under siste restaurering av kirken i årene 1938-50 ble også de fleste døde som lå under gulvet i Trondenes kirke flyttet ut på kirkegården - det lå mange hundre skjeletter under kirkegulvet. Hvorvidt det lå noen av Ravn-slekten blant disse er uvisst - men i og med at Ravnene hadde egen alternisje i veggen, er det vel heller usannsynlig at noen lå under gulvet. Kirketjeneren i Trondenes kirke fortalte 3. august 1996 til Carsten Berg at de fleste av etterlevningene under gulvet var umerket og i dårlig forfatning. Noen kister finnes fremdeles i krypten under gulvet, men man kjenner bare identiteten til én som ligger der, en geistlig person.
Schjelderup er Nils Hansen Rafns kones pikenavn, Burchard er to av svigerdøtrenes slektsnavn (se 3. ledd, Hans Rafn og nedenfor i dette avsnittet), og Dass-navnet er velkjent for alle nordmenn fra presten og salmedikeren Petter Dass. Denne slektshistorien omfatter Schjelderup såvel som Burchard-slektene, men hvordan Dass-familien hører til her gjenstår å finne ut.
Jacob Parelius Rafn var gift med Sophie Amalie Burchard, en søster av Hans Rafns kone Johanna Margretehe Burhard (se 3. ledd Hans Rafn). Fra dette ekteskapet stammer Kulseng-familien som pr 1996 fortsatt eier Røkenes gård. Rafnung skriver at Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard hadde fem sønner og én datter - hvorav bare datteren ble gift. Dermed gikk Røkenes til henne, og gården ble fulgt av slektsnavnet Normann etter ektemannen, Søren Brønlund Normann. En sønnesønn av Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard, født i 1829 på Røsnes i Salten, arvet en sølvkanne med inskripsjonen «Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schelderup. Anno 1723». Rafnung skriver i sin artikkel i Harstad Tidende at Jacob Parelius Rafn kjøpte seg et gravsted i kirken ca 1759, og at han betalte 8 Rdl. for dette.
Røkenes gård
Et postkort med en akvarell av Karl Erik Harr, i salg i 1994, viser hovedinngangen til gården på Røkenes. På baksiden av kortet finner vi følgende opplysninger: «Hovedbygningen på Røkenes Gård antas å være oppført omkring 1750 av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at trønderske kirkebyggere som har hatt med reparasjon av Trondenes kirke å gjøre har utført arbeidet. Den stilrene fasaden er ca 20 m lang, med smårutede vinduer, og en praktfull rokokkoportal fører inn i huset. I storstuen er det vakre rokokkofyllingsdører, og den arkitektoniske plasseringen av dører, vinduer, bjelketaket og takhøyden gjør at rommetm virket overordentlig harmonisk.
Røkenes gård, 3. august 1996. Foran: Gjertrud Berg, f. Winnem. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)
I tillegg inneholder huset flere vakre rom, antikviteter og møbler som gir en innbydende og koselig atmosfære. De som pr 1996 eier og driver Røkenes Gård er niende generasjon, og kan føre slekten tilbake til 1670 som beboere på gården. Brukerne av Røkenes fikk gjestgiverbevilling med handel så tidlig som 1777, så gammel og god tradisjon føres videre.» Sommeren 1996 ble - i følge eierne - verdens nordligste golfbane, Harstad golfklubb, åpnet på Røkenes gård. Mot slutten av det 20. århundre finner vi green'er, en driving range og store, grønne sletter på de jordene Hans Rasmussen Rafn overtok mer enn 300 år tidligere.
Hans Rafnungs artikkel fra Harstad Tidende fortsetter:
Nils Hansen Rafn ble gift 1720 med Anne Cathrine Schjelderup, datter av Andreas Nilsen Schjelderup , sogneprest i Trondenes, og hustru Anne Hansdatter Nysted . (Rafnung kaller ham Anders Schjelderup, mens Alf-Inge Johnsen bruker navnet Andreas i Slekten Schjeldreup ). Anne Cathrine Schjelderup var født 9. desember 1685, død 1. desember 1767. Kun to dager etter døde hennes mann.
Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schjelderup hadde i alle fall fire barn:
• Johanna Rafn, født 1726
• Hans Rafn , født 1724
• Anders Rafn, født 1723
• Jacob Parelius Rafn, født 1728
Røkenes i Harstad
Hopp til: navigasjon, søk
Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
Røkenes Gård kan skrive sin historie så langt tilbake som til folkevandringstida (år 400-600). Gården var i brukt i vikingtida og middelalderen og skal ha vært odelsgård i år 1300. Hovedbygningen, er i trønderstil fra 1750, stabburet noe eldre. Begge bygningene er fredet. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke. Driftsbygningen ble reist i 1899.
I 1673 kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann (1824-1905). Han hadde ingen barn og overdro sin del av gården i 1898 til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng (1874-1952). Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng (1901-1975), Sverre Kulseng (f. 1943) og Kristian Fredrik Kulseng (f. 1968).
Fra gammelt av har gården drevet med jektefart og handel av ulikt slag.
På 1700-tallet fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.
Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år 1400 kom navnet Røkenes. Men i dansketida ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter Svartedauden var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.
Røkenes Nedre
I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann (1822-1895) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.
I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til Skjærstad. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann (1863-1922), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august 1904, død 24. januar 1967).
Kilder
• Røkenes i Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
• Kulseng, Bodil: Røkenes i Trondenes – Skipperleie, handel, gjestgiveri og bondegård, Illustrert av Marit Bockelie. Hålogaland Historielag 1994.
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. 1956.
NewPP limit report Cached time: 20161209144045 Cache expiry: 86400 Dynamic content: false CPU time usage: 0.072 seconds Real time usage: 0.245 seconds Preprocessor visited node count: 267/1000000 Preprocessor generated node count: 2866/1000000 Post‐expand include size: 2724/2097152 bytes Template argument size: 605/2097152 bytes Highest expansion depth: 6/40 Expensive parser function count: 0/100 Transclusion expansion time report (%,ms,calls,template) 100.00% 39.640 1 - -total 85.05% 33.713 4 - Mal:Thumb_høyre 12.51% 4.960 1 - Mal:F1 6.02% 2.388 1 - Mal:F0 Saved in parser cache with key wikidb-mw_:pcache:idhash:21773-0!*!0!!*!5!* and timestamp 20161209144045 and revision id 697257
Kategorier: GarderHarstad kommuneHandelsstederOlavsrosaF1