Ravn-slekten fra TrondenesFørste gang publisert i september 1997
Siste gang oppdatert 19. mars 2008
Opplysningene om Ravn-slekten er basert på opplysninger fra Hans Rafnungs artikkelserie «Rafn-ætta fra Trondenes», Harstad Tidende (1933), slektshistorie utarbeidet av Arthur Ravn (ca 1960?), opplysninger fra slekt (1996), brosjyremateriell fra Røkenes gård (1995) og diverse andre kilder. Rafnungs artikkelserie danner hovedstammen i opplysningene. Der hans tekst fravikes, har jeg prøvd å være konsekvent med å opplyse om hvor materiellet er hentet fra. En del nyere opplysninger fra ulike kilder er likevel lagt til uten spesiell angivelse.
Du finner
hele artikkelen fra Harstad Tidende her på dette nettstedet, gjengitt med tillatelse fra avisen og Rafnungs familie. Gi sidene litt tid til å laste seg ned hvis du vil lese artikkelen fra Harstad Tidende i faksimile, så er det desto lettere for deg å bla i dem etterpå.
Ravn på
geni.com: I februar 2008 lanserte Tor Inge Jøssang en nettside hvor Ravn-ætta er sentral, på
geni.com. Vi ønsker det nye nettstedet velkommen, og samarbeider godt med våre slektninger i Jørpeland. I motsetning til
www.winnem.com - hvor du er nå - som håndteres i sin helhet av to redaktører, er
geni.com et åpent nettsted der du selv kan legge inn informasjon og kommentere det andre har lagt inn. Klikk bildet eller
her for å lese mer om hva du kan bruke
geni.com til, og se
her for en begrenset read-only-tilgang til en foreløpig svært lite utviklet del av området. Hvis du vil ha tilgangsnøkkel for å knytte deg til Ravn-ætta på
geni.com, ber vi deg kontake Tor Inge på
e-post.Geni.com slik den ligger på nett pr mars 2008 er en betaversjon. Den er gratis å bruke.
Se også Tor Inge Jøssangs skannede slektsbilder på nettstedet
flickr.com. Noen av disse vil du snart også finne på denne siden.
I Norge finnes fire forskjellige slekter Rafn (også skrevet Ravn):Den telemarkske slekten Rafn. Stamfaren het Hans Rafn, og hans sønn Christen Hansen Rafn ble født i 1681 og gift med Anne Sophie Meidel. Til denne slekt hørte Peter Andreas Ravn, prest i Haram, Sunnmøre 1681.
Slekten Rafn i Sande, Vestfold. Stamfaren het Hans Rafn og var fogd i Voldborg på Sjælland ca 1650. Til denne slekt hørte den lærde professor Carl Christian Rafn, samt justisråd, kammerråd Carl Gottlob Rafn.
Den romsdalsk-nordfjordske slekten Rafn. Stamfaren het Mathias Rafn, antagelig skipsfører i Bergen, født ca 1650. Til denne slekt hørte Tollef Lem Ravn, fogd 1854 i Moss og senere i Buskerud.
Den nordlandske slekten Rafn, hvis ættegård var gården Røkenes i Trondenes, og hvis stamfar var Hans Rasmussen Rafn. Det er denne slekten som omtales her. Materialet er hentet fra Hans Rafnungs artikkelserie i Harstad Tidende 1933. Det er mange ting som tyder på at disse fire slekter er av samme stamme. Således er det ganske merkelig at stamfedrene til tre av disse slekter har samme fornavn og etternavn, og levde omtrent samtidig, og hos den ene slekt, C, går det dessuten sagn om at noen av slekten dro nordover. Det har dog hittil (1933), tross undersøkelser både i Danmark og Norge, vært umulig å påpeke noe slektskap.
Også i
Jæger- og Greve-familiene finnes en Ravn-familie. Det er pr dato (2002/2008) ukjent for oss hvilken av de fire nevnte Ravn-slektene disse Ravn'ene som bodde i Bergen på 1700-tallet tilhørte.
1. ledd Hans Rasmussen RafnSe
1. artikkel i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Hans Rasmussen Rafn kom omkring år 1680 fra Bergen til
Røkenes i Trondenes . Nærmere og Røkenes i middelalderen finner du i ulike avskrifter fra originalkilder i
Diplomaticum Norvegicum .
Det berettes at han kom til Bergen fra Jylland i Danmark (dette ifølge Rafnung. I brosjyren
«Velkommen til gårds» , en brosjyre som ligger på Røkenes Gård og Gjestehus pr 1996, står det at Hans Rasmussen Rafn kom til Røkenes i 1673, og at han kom fra Holbæk på Sjælland i Danmark. Han giftet seg med Ingeborg Johnsdatter, som var enke på gården - og de gav opphav til slekten som i dag driver Røkenes. Dette ifølge samme brosjyre. Ifølge Rafnung het enken Margrethe Michelsdatter, og dette ekteskapet var barnløst).
Igjen Rafnungs tekst:
Ved folketellingen i Trondenes i oktober 1701 angis Hans Rasmussen Rafn å være 55 år gammel, altså var han født ca 1646. Det anføres videre om ham: «Bergensborger med ringe Negotie (forretning), som og holder Jægtebrug til Indbyggernes Ophold». Når han døde vet man ikke, men han levde ennå i 1712. Hans Rasmussen Rafn drev, foruten den vanlige jektefart på Bergen, også jektefart på Finnmark, og eide rorbuer der. Fogden i Senja anfører dette i en innberetning 28. desember 1687, og angir da formuen til 800 Rdlr. Han hadde da 9 tjenestedrenger.
Når det fortelles at Hans Rasmussen Rafn skulle være i slekt med sorenskriver Pofel Egede på Harstad, finner jeg ikke det umulig. Jeg erindrer en artikkel i ukebladet Hjemmet ca 1921 som bragte meg selv på den tanke. Jeg har ikke fått spørsmålet klarlagt, men det er ting som taler for det. Hvorfor kom Hans Rasmussen Rafn nettopp til Trondenestraktene? Rimeligvis på oppfordring av sorenskriver Pofel Egede.
Hans Rasmussen Rafn ble gift 1. gang med en enke Margrethe Michelsdatter, som da eide gården Røkenes. Hun hadde vært velstående, men satt nå i små kår fordi hennes fiskefartøyer flere ganger var blitt plyndret av hanseatene. På denne måte kom gården Røkenes, som var en av de vakreste gårdene i Trondenes, i familien Rafns besittelse. I dette ekteskap ingen barn.
Etter Margrethes død giftet Hans Rasmussen Rafn seg med
Johanna Nilsdatter Hveding, som var datter av
Riborg Danielsdatter Skunck og fogd Nils Mortensen fra Sørvik i Trondenes. Nils kMortensens far var (iht Hans Rafnung 1933) sogneprest
Morten Hveding i Torsken (Rafnung bruker kun tittel og etternavn på sogneprest Hveding; fornavnet Morten iht Arthur Ravn i hans private notater om Hveding-slekten).
Dette er en påstand som bestrides fra annet hold, hvor det hevdes at faren var Morten Parchmann
Gjelsten . Dette fremkommer bl.a. av
Stein Djupmorks personlige notater, og Odd Sørås i Langevåg skriver til meg 08.05.2002:
Det står ein god del om Morten Parchmann Gjelsten i Olav Rekdal: Fiksdal sogn (Gards- og slektshistorie for Vestnes band 2, Vestnes 1977). Sjå sidene 335 og 336. Mellom 1620 og 1631 er Morten eigar av 'Oppigarden' på Gjelsten i Vestnes. Olav Rekdal, Vestnes sin store lokalhistorikar, meinte at Morten var frå Villa i Vestnes, og om ein Nils som står i skattelista som dreng på Gjelsten i 1623 skriv han: 'Av dei ovannemnde tenarar synest iallfall Nils vere son til Morten, og då høgst truleg den Nils Mortenson som vi finn meir om under Jens Nilsen nedanfor - og som skulle hamne som fut Nordanfjells.' (På ss. 344 og 345 er gjengitt eit dokument frå 1656 der Nils M. er omtala som 'hans Excellence Statholders Foged over Vestnæs Gods såvel som [...] Christopher Urnes' Gods Nordenfjelds [...]. Morten Parchmann Gjelsten var kongeleg fut i Romsdal i ein periode (truleg) frå 1614 til 1620. Han dreiv samstundes trelasthandel, og etter at han tok over Gjelsteingarden blei han ein storkakse som trelastseljar.
I sitt ekteskap med Johanna Hveding hadde Hans R. Rafn 8 barn, hvorav kun 5 oppnådde voksen alder. De tre barna som døde, var datteren Ingeborg og to døtre ved navn Margrethe. De fem som vokste opp var:
• Margrethe Rafn
• Rasmus Rafn
• Nils Rafn • Riborg Rafn
• Margrethe Marie Rafn