Konfirmert fra Strømfjord 1774, 20 år gammel. Ble g1m Maren Nilsdtr fra Bjørnvåg, g2m Johanna Brede. Bodde i Bjørnvåg og på Tannøy, se der.

gift 1. gang med MAREN NILSDTR (1756-1801) fra Bjørnvåg (Nils Enoksen)

Ho "Gammel-Ane" og hennes to ektemenn Allerede et par år før dette hadde imidlertid gården fått nye oppsittere. Av Sivert og Johanna Normanns barn var det dattera ANNA MARIA SIVERTSDTR NORMANN som først skulle komme til å ta over Tannøy. Hun var gift med KRISTEN PEDERSEN fra Skogvoll, og de to hadde vært oppsittere på hans heimgård i noen år (se Skogvoll) før de flytta til Tannøya, antagelig på vårparten i 1835. Kristen, som skal ha vært en driftig kar både på sjø og land, døde imidlertid ung, allerede 15. april 1837, bare 35 år gammel. I kirkeboka står det at han døde i Skrova av en "epidemisk sygdom", men på folkemunne heter det at han slo seg ihjel ved ei ulykke i Lofoten. Ved skifte etter Kristen ble 6mrk i Tannøy utlagt til Andreas Ellingsen i Skrova, mens hans eiende del i Skogvoll (1/2 våg - verdsatt til 100spd) gikk til enka Anna Sivertsdtr Normann mot at hun betalte kjøpmann Albert Mohn i Bergen vel 78 daler. Kristen hadde også en liten eiendom på Liland, den ble på auksjon i 1838 kjøpt av John Olsen Liland for 10spd.
Det fortelles at ANDOR JENSEN fra Skånland i Steigen kom til Tannøya for å fri til den unge enka Anna Maria, visstnok uten å ha sett henne før, bare hørt om henne. Men det ble tydelig "klaff", for de to gifta seg i 1838. Andor og Anna Maria brukte hele Tannøy den første tida de var gift, men da eide de bare enmindre part av gården. I 1847 kjøpte imidlertid Andor Jensen både den parten som var blitt utlagt Andreas Ellingsens enke i Skrova ved skiftet etter Kristen Pedersen og også en større part hos svigerbroren Sivert Normann. Kjøpesummene var 50 og 100 specier og skjøtene er datert henholdsvis 12/6 og 13/5 1847. Fra da eide Andor og Anna Maria halve Tannøy (1p12mrk), det seinere bnr. 1 ("Øverstua"). Året etter ble det avholdt delings- og skyldsettingsforretning på gården - etter begjæring fra Andor.
I 1845 holder Andor og Anna Maria hest, 5 kveg, 15 sauer, 15 geiter og 1 gris, og utsæden var 1 tønne rug, 3 tønner bygg og 3 tønner poteter. På denne tida var det ingen husmenn på Tannøy, verken under denne gården eller nabogården. Tjue år seinere var husdyrholdet omtrent det samme, hest, 5 kyr, 19 sauer, 13 geiter og 1 gris, korndyrkinga var også på samme nivå (1 tønne rug og 2,5 tønner bygg), mens det nå ble satt 8 tønner poteter. Da var imidlertid Anne Marie Normann død. Hun døde sommeren 1861, da oppgitt 52 år gammel. Andor Jensen var en dyktig fisker og rodde både Lofoten og Finnmarka. Utlignet fattigskatt på 50-tallet viser at han og Anne Marie sto seg rimelig godt, og i 1871 - det siste året Andor satt med gården - er han i skattelista oppført med 500 specier i formue og med inntekter fra jordbruk (40 spd), fra Lofoten (32 spd), fra Værøy-fisket (18 spd), fra skog- og møllebruk (10 spd) og fra binæring (30 spd). Dette året solgte solgte Andor gården til dattera Emte og hennes mann Peder Nilsen for 500 specier (se under). Kjøpet inkluderte alle gårdens bygninger unntatt naustet som han beholdt. I kårkontrakten understrekes det at Andor skal ha "madstuen" til eget bruk.
I 1875 var Andor kårmann hos dattera og svigersønnen. Han hadde et romslig kår - med 3 kyr, 5 sauer og 4 geiter - og er da også ved folketellinga oppført som både kårmann og gårdbruker. Han var sprek lenge og gjorde også gode penger på silda enkelte år på 70-tallet. Kårmannen Andor Jensen døde sommeren 1897, 86 år gammel.