About Saksabjørn Simonson Lindheim
Saksabjørn på Lindheim yrke: gårdbruker. Han var muligens gift med ei datter av riksråd og merkesmann Pål Eiriksson Skior og den første kona hans fru Gro Torsteinsdatter.
Dette forsterkes ved at en på Lindheim straks etter finner mange personnavn som er typiske for Skior-slekta, til eks. Torleiv, Pål, Eirik, Gjertrud og Gro.
Saksabjørn var stamfaren til Lindheim-slekta, han er den første navngitte som vi vet med sikkerhet bodde på Lindheim. Saksabjørn er et noe uvanlig og sjeldent navn, det er satt sammen av to navn Sakse og Bjørn.
Saksabjørn på Lindheim er den første med dette navnet her i landet. Saksabjørn døde på Lindheim i Sauherad, Telemark. Ukjent opprinnelse. Stamfar til Lindheim-ætten, og den første kjente av ætten fra Lindehim. Han er den første kjente med dette uvanlige navnet i landet. Navnet er en sammenslåing av de to navnene: Sakse og Bjørn.
Den gamle storgarden Lindheim har i gammel tid gitt navnet til det øvre skipreidet i gamle Grenland, (skipreide, en i middelalderen administrativ inndeling av kystdistriktene i forbindelse med leidangen). Til dette hørte bygdene, Lunde, Bø, Sauherad, Heddal og Gransherad.
Lindheim ble rydda som gard langt tilbake i eldre jernalder, trolig omkring Kristi fødsel eller før. Men folk hadde holdt til i området lenge før den tid.
Det vitner et boplassfunn fra steinalderen om. Dette funnet ble gjort omkring 1930 på den gamle plassen Haug nede ved Bøelva.
Tidlig i gammel tid, kanskje alt på slutten av vikingtida (på 1100-tallet), ble garden delt i to, Søndre og Nordre Lindheim. Hovedbruket på nordre er til daglig kalt Nordigard helt opp til vår tid.
I gammel tid satt kjente adelsslekter med hver sin gard på Lindheim. Den mektigste slekta holdt til på Nordre Lindheim. Ordet adel var ikke brukt den gangen, så det er rettere å si stormannsslekter. Det var fra slike slekter det gamle norske samfunnet henta menn til ledende stillinger i statsadministrasjonen, sysselmenn og andre. En finner slike slekter på Lindheim.
Da skipreidet hadde navn etter Lindheim, Lindheim skipreide, må denne garden lenge ha vært den fremste i Øvre Grenland – og med den gjeveste slekta. Dette må Lindheim ha tatt over etter grannegarden Nes som peker seg ut som den eldste garden i bygda. At så er tilfelle, ser en av at Søndre Nes enda på 1300-tallet var odelsgods til Hestbø-ridderne Ivar og Finn Ogmundssøner.
Alt på 1100-tallet må Lindheim ha blitt den fremste administrasjonsgarden i distriktet, der til og med kanskje lendmennene bodde. Etter et sagn i bygda ble en lendmann eller en annen stormann innebrent på Lindheim. Funn på Nordre Lindheim viser at der i si tid må ha vært en stor husbrann.
Sagnet er på fritt grunnlag benytta av Hans Hegna i hans bok ”Kong Sverres hirdmenn”.
--------------------
... kjenner vi som den første navngitte person som bodde på Lindheimgårdene i Sauherad.
--------------------
Saksbjorn Simonssen Lindhjem (from Google search 3 March 2009) gary horntvedt -------------------- Saksabjørn på Lindheim yrke: gårdbruker. Han var muligens gift med ei datter av riksråd og merkesmann Pål Eiriksson Skior og den første kona hans fru Gro Torsteinsdatter. Dette forsterkes ved at en på Lindheim straks etter finner mange personnavn som er typiske for Skior-slekta, til eks. Torleiv, Pål, Eirik, Gjertrud og Gro. Saksabjørn var stamfaren til Lindheim-slekta, han er den første navngitte som vi vet med sikkerhet bodde på Lindheim. Saksabjørn er et noe uvanlig og sjeldent navn, det er satt sammen av to navn Sakse og Bjørn. Saksabjørn på Lindheim er den første med dette navnet her i landet. Saksabjørn døde på Lindheim i Sauherad, Telemark. Ukjent opprinnelse. Stamfar til Lindheim-ætten, og den første kjente av ætten fra Lindehim. Han er den første kjente med dette uvanlige navnet i landet. Navnet er en sammenslåing av de to navnene: Sakse og Bjørn. Den gamle storgarden Lindheim har i gammel tid gitt navnet til det øvre skipreidet i gamle Grenland, (skipreide, en i middelalderen administrativ inndeling av kystdistriktene i forbindelse med leidangen). Til dette hørte bygdene, Lunde, Bø, Sauherad, Heddal og Gransherad. Lindheim ble rydda som gard langt tilbake i eldre jernalder, trolig omkring Kristi fødsel eller før. Men folk hadde holdt til i området lenge før den tid. Det vitner et boplassfunn fra steinalderen om. Dette funnet ble gjort omkring 1930 på den gamle plassen Haug nede ved Bøelva. Tidlig i gammel tid, kanskje alt på slutten av vikingtida (på 1100-tallet), ble garden delt i to, Søndre og Nordre Lindheim. Hovedbruket på nordre er til daglig kalt Nordigard helt opp til vår tid. I gammel tid satt kjente adelsslekter med hver sin gard på Lindheim. Den mektigste slekta holdt til på Nordre Lindheim. Ordet adel var ikke brukt den gangen, så det er rettere å si stormannsslekter. Det var fra slike slekter det gamle norske samfunnet henta menn til ledende stillinger i statsadministrasjonen, sysselmenn og andre. En finner slike slekter på Lindheim. Da skipreidet hadde navn etter Lindheim, Lindheim skipreide, må denne garden lenge ha vært den fremste i Øvre Grenland – og med den gjeveste slekta. Dette må Lindheim ha tatt over etter grannegarden Nes som peker seg ut som den eldste garden i bygda. At så er tilfelle, ser en av at Søndre Nes enda på 1300-tallet var odelsgods til Hestbø-ridderne Ivar og Finn Ogmundssøner. Alt på 1100-tallet må Lindheim ha blitt den fremste administrasjonsgarden i distriktet, der til og med kanskje lendmennene bodde. Etter et sagn i bygda ble en lendmann eller en annen stormann innebrent på Lindheim. Funn på Nordre Lindheim viser at der i si tid må ha vært en stor husbrann. Sagnet er på fritt grunnlag benytta av Hans Hegna i hans bok ”Kong Sverres hirdmenn”. --------------------
-------------------- Han er den første navngitte person som bodde på Lindheimgårdene i Sauherad. Han hadde fire barn.
view all