Ingeniøroffiser. Av fransk adelig slekt. Gift med Maria Wilhelmsdatter Pessers, datter av Wilhelm Pessers. Far til Anthony Coucheron (død 1689).
Det er som festningsbygger Willem Coucheron spesielt vil bli husket. I tillegg til kjernen av Fredriksten festning (1661–71) ble også Fredrikstad befestet fra 1663 etter hans plan. Han gjorde også en respektabel krigsinnsats, både under beleiringen av Halden 1660 og senere som regimentsjef under Gyldenløvefeiden.
Willem Coucheron var født i Nederland og tilhørte en fransk adelig slekt. Som den første av slekten kom han til Norge i juni 1657. Han ble da vervet som ingeniør sønnenfjells og generalkvartermester med kapteins grad og 500 riksdaler i årlig lønn. I tillegg ble han 1658 også kaptein ved Oplandske nationale Infanteriregiment og sjef for Land og Valderske (Valdriske) kompani. Under kommando av Jørgen Bjelke deltok han med sitt kompani i Bohuslän 1659, samt ved forsvaret av Halden 14. januar–23. februar 1660. Under oppholdet i Halden skal han ha lagt den første planen for det som senere ble til Fredriksten festning. Han skal også ha laget et “afrids” (tegning) som ble sendt til København og som kong Frederik 3 approberte 28. juli 1660. Senere i 1660-årene laget Willem Coucheron flere forslag og riss til festningen, og det mest kjente er det såkalte Perffeckte Caerte, datert 2. februar 1667. Det viser den indre kjernen av Fredriksten festning, med de fem bastionene som står der den dag i dag.
Coucheron var generalkvartermester og kompanisjef til han 1676 ble oberst og regimentsjef. Regimentet ble opprettet på grunnlag av overtallige legder fra andre regimenter og fikk navnet Coucherons regiment. Under Gyldenløvefeiden (1675–79) deltok regimentet under kamphandlingene i Bohuslän. Coucheron utmerket seg under erobringen av Marstrand med festningen Karlsten i juli 1677. Etter erobringen var han kommandant i Marstrand til freden 1679, og Coucherons regiment ble oppløst 31. mai samme år. 1. januar 1680 ble Willem Coucheron utnevnt til kommandant på Bergenhus festning. Der døde han 1689.

Verker
• Tegning (“afrids”) datert Christiania 21.10.1664, i Kgl. Bibliotek, København
• Perffeckte Caerte van Ffrederickstyns Ffesstinge, datert 2.2.1667 (viser Fredriksten festning), hos Riksantikvaren, Oslo
Kilder og litteratur
• J. Gullowsen: Gyldenløvefeiden 1675–1679,1906
• C. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredrikstens Historie indtil 1720,1906
• d.s.: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
• biografi i Ovenstad, bd. 1, 1948
• G. Kavli: Norges festninger. Fra Fredriksten til Vardøhus,1987
Portretter m.m.
• Ingen portretter kjennes, men slekten har et våpen: “I rødt en gull sparre over en gull rose. På kront hjelm en gull rose”