Iver (Ivar?) Johnsen er i kirkebøkene oppgitt med slektsnavn “Fersdal”, men har nyttet “Lillevold” etter gården han bygslet 1883 - “Lillevold Østre (Østistuggu), gnr. 50, bnr. 5.

Senere er dette omgjort til slektsnavnet “Wold”.
Tidligere bygsler, Ole Gudmundsen Aunet, utvandret til USA i 1884.

Ole Iversen Wold ble bruker etter sin far og fikk skjøte på eiendommen i 1906, samme år som faren døde.

Det er uklart hvor lenge gården var i drift, men gården var i Wold-familiens eie helt til den i 1974 ble skjøtet over til Slungårdfamilien (også en Meråker slekt). Gården er i dag et feriested for Slungårdfamilien.


Iver Johnsen var skredder og losjerte hos Henrik Pedersen på Sulåmo i 1865. I 1875 hadde han flyttet noen km lengre nord, til gården Nøstmo, der han losjerte hos husmann Per Olsen, som var gift med Ivers søster, Ragnhild.
(Dette fremgår av folketellingen - I 1965 var Sulåmo bebodd av husfar Pedersen med 9 familiemedlemmer og losjerende Iver med kone og to barn - I 1875 var Nøstmo bebodd med 13 personer der Iver var losjerende med kone og 5 barn. Det hører med til historien at Henrik Pedersen senere giftet seg med Ivers søster Ragnhild, som ble enke i 1884. Han flyttet da til Nøstmo).
Når han stiftet familie (han giftet seg i 1861, samme år som hans første sønn ble født) må han derfor de første årene hatt tilhold på gårdene Sulåmo og Nøstmo, som begge lå litt lengre sør i Fersdalen.
Alle hans syv barn må ha hatt sine første oppvekstår her. Han flyttet til Litjvollen først 1883. Da var oldefar 44 år og farfar 7 år.
Oldefar bar forøvrig først navnet Øien etter farsgården 8/2 Oppistu Øya eller Øien ytre, nordre.

Navnet Fersdal, som opptrer i kirkebøkene, stammer fra området der Lillevold ligger - Fersdalen.
Fersdalen er egentlig ingen dal, slik navnet antyder, men området rundt innsjøen Feren.
Lillevold er en fjellgård, 400 meter over havet, med høge fjell tett innpå..
Området tilhører Meråker, men ligger avsides til (fikk veiforbindelse først rundt 1950).
Fersdalingene orienterte seg mot Verdal.