I klokkerbok for Berg og Torsken er fødsel oppgitt til 24.4.1914, men offisiell fødedag har alltid i familien vært 20. april.

INTERVJU MED RUTH SKEVIK
Forlot Harstad for 23 år siden, men fortsatt ”harstadjente”Redaksjonen er glad for alle henvendelser vi får fra tidligere harstadfolk som har lest nettsidene våre. Spesielt ser det ut til at mange setter pris på at navn på personer kommer frem. Det betyr at man blir minnet om venner og bekjente som man kanskje ikke har sett siden barndommen.
Denne gangen bringer vi et intervju med 92-årige Ruth Skevik i Horten. Ruth (f. Wold) er gift med Edmund Skevik. De har to barn: Kjell, bosatt i Horten, og Grete, bosatt i Rio de Janeiro. Også de tre barnebarna Felix, Jan-Eric og Marit har bosatt seg lang fra Harstad, henholdsvis Frankfurt og London. I Harstad har Ruth i dag en svigerinne, Sigrid Wold, og to nevøer: Tore Wold og Stein Wold m/familier.

Ruth er utdannet ved Ullevål Sykehus som sykepleier, og arbeidet der noen år, deretter ved Harstad (gamle) Sykehus, i Longyearbyen "sykestue", ved Ibestad Sykestue, og som bestyrer ved Ibestad Sykehjem i Hamnvik.
- Jeg er vokst opp i familiegården i St. Olavsgt. 59. Mine venninner var den gangen, for å nevne noen, Herdis Dypdal, Rønnaug Jakobsen, Ingebjørg Heitmann, Reidun Stien, og speiderpikene. Jeg kan nevne at vi som småpiker syntes at det var moro å følge turister som kom forbi, til "Utkikkstårnet", for da fikk vi 25øre hver, og det var nok til en kinobillett!
- Feriene har vi helst tilbrakt ved Middelhavet når det har passet sånn, og av og til (ved juletider) i Rio hos Grete. Da er det høysommer og veldig varmt der. Jeg har ingen bestemt hobby, men leser mye bøker og liker å løse kryssord.
I Harstad har familien Skevik bodd på "Store Norske" (Havnegt.), i Bjarne Erlingsønsgt. (Samasvingen), i "Habo 3", i St.Olavsgt. 59. og i eget hus i Heggen. De flyttet til Hamnvik, Ibestad i juni 1961 og bodde der til høsten 1983. Da flyttet de til Horten via Moss, hvor de bodde bare noen måneder.
- Av minneverdige opplevelser fra Harstad kan jeg nevne: Som speider var jeg med å danne espalier da Fritjof Nansen gikk i land fra hurtigruten i 1929. Jeg sto også ganske nær HM Kong Olav og fikk se at han skrev sitt navn på "Kongestøtten". Årstallet husker jeg ikke.
-.Jeg husker også en personlig "skrekkopplevelse": Det skjedde i 12-årsalderen idet jeg skulle krysse Storgaten over til bakeriet "Roger". Da blev jeg påkjørt av en hest med slede! Jeg ble liggende på tvers foran meiene og ført med helt ned til en sportsforretning (Torbergsen?) lenger nede i gaten. Heldigvis fikk jeg ingen personlige skader, men jeg følte meg ganske mørbanket, og det var skrapt hull i klærne. Jeg husker også forskrekkete ansikter til mennesker som dro meg frem!
- Vi hadde mange gode venner i Harstad, men vi omgikkes mest familien, og mine foreldre og familie er dem som har betydd mest for meg gjennom alle år. Jeg vil likevel nevne noen gode venner som var i byen den gangen: Sigurd Westby (Store Norske) og Anker Edding (Grand Hotell).
- Det beste ved Harstad er for meg at den er min kjære oppvekstby, som er så vakker der den ligger omkranset av alle sine frodige åser. Dessverre har jeg bare besøkt Harstad en gang siden vi flyttet fra Hamnvik i 1983.
Ved et nytt besøk i Harstad, sier Ruth at hun nok ville sette størst pris på å besøke den gjenværende familie hun har der, og en sightseeing for å oppleve byen slik den fremstår etter alle disse årene.
2.4.06. - gr